Ikke kulturdepartement, men masse kultur

Er det ikke litt artig at USA ikke har noe kulturdepartement, men verdens sterkeste kultur? Over hele verden vil mennesker ha amerikansk musikk, dans og film. Er det rart franskmennene blir sprø?

I Norge bruker vi skattebetalernes penger til "å ta vare på kulturarven". Det betyr subsidierte plateinnspillinger med norsk folkemusikk som "ingen" kjøper. I USA får ikke folkemusikken slik støtte. Så for å overleve må folkemusikken tilpasse seg folket og livene de lever. Det kalles blues, country, folksongs, rock and roll, r&b, you name it. Hele verden vil ha det. Også franskmenn kjøper det amerikanske, selv om det franske kulturdepartementet subsidierer fransk kultur med enorme summer.

Frédéric Martel var fransk kulturattaché i USA da han, som mange av oss andre, oppdaget at USA er påfallende rikt på eksperimentelle dansegrupper, dypsindig teater, moderne billedkunst, ny musikk og fenomenale symfoniorkester. Martel dro ut på en tre år lang reise på kryss og tvers i USA. Fra General Motors Center for African American art i Detroit og Acoma Cultural Center i New Mexico, til svarte kirker i North Carolina. 700 intervjuer senere ga han ut boken "De la Culture en América" (Om kultur i Amerika) som nå debatteres i Frankrike og refereres her i USA.

Martel er opptatt av hvordan Frankrike begrunner sine kultursubsidier med en teori vi kjenner godt fra Norge, om at subsidier skaper mangfold. Problemet er at Frankrike har endt opp med et svært uniformert kulturliv styrt av en elite som ifølge Martel, ikke anerkjenner for eksempel etniske forskjeller. I USA derimot, ser jeg overalt hvordan minoritetskulturer blir løftet frem gjennom frivillige nabolagsorganisasjoner og indirekte blir subsidiert gjennom skattefratrekk.

Fra denne grasrota vokser det også frem en elitekultur i USA. Her er det store orkestre og ballettscener som i høyeste grad er avhengig av subsidier. Men det er ikke staten som deler ut folkets penger. Det er folket selv som vurderer kvaliteten og gir tildels enorme summer via bedriftene sine og i form av familiegaver.

Forleden var jeg i New York og intervjuet to norske menn som komponerer og produserer musikk for de største sangstjernene i verden (Se Magasinet i dag lørdag). Mikkel Eriksen og Tor Erik Hermansen kaller seg "Stargate" og ligger nå på topp på Europeiske hitlister med Beyonce og Shakira's; "Beautiful liar". I USA lå de nylig10 uker på topp med sangen "So sick" fremført av Ne-Yo. De norske mennene er kulturarbeidere innen den delen av amerikansk kultur som vi ser mest til: Popmusikk, Broadway og Hollywood.

Mitt poeng er todelt: Amerikansk kultur er mye bredere enn den massekulturen vi forbinder med det amerikanske. Og det er dette etniske mangfoldet som det amerikanske folket selv inviterer til på grunnplanet, som til syvende og sist løfter opp en elite, og som trekker til seg to nordmenn som Eriksen og Hermansen. De to flyttet til New York med noen norske melodilinjer syngende i bakhodet. Toner de mixer inn i den brede amerikanske popmusikken, og som resten av verden kjøper med stor iver. Før de samme kjøperne litt etterpå fordømmer USA for kulturimperialisme, og synes det er naturlig at politikerne deres i Europa for eksempel, bruker skattepengene på nasjonal kultur... For å holde stand mot alt dette skrekkelige amerikanske.

Kommentarer:

Postet av: Birger S
Hvordan har ditt syn på amerikansk kultur endret seg etter at du flyttet dit?
19.mai.2007 @ 08:09
Postet av: Gerhard Helskog
Jeg synes det er interessant å se hvordan teater, musikk, bøker, film osv er integrert i skolene til ungene, og i hverdagen til alminnelige mennesker. Når folket selv bevilger frivillig arbeid og penger til kulturarrangementer får de et ansvar og et eierforhold til kulturen. Lokalmiljøene i USA blomstrer av amatører og nyskapning. Jeg ser at dette fungerer, og det påvirker meg.
21.mai.2007 @ 11:21 URL: http://helskog.nettblogg.no/
Postet av: Dan
Har selv bodd i USA og erfart noe lignende på et annet område - frivillighet og veldedighet. Her hjemme er det staten som skal ta vare på alle som faller utenfor - ingen dårlig idè, men.. I USA opplevde jeg at befolkningen som mennesker i mye større grad tok ansvar og initiativ. Bedrifter samlet inn mat og man brukte som ansatt gjerne helger på å dele den ut til de som er 'mindre priveligerte og heldige enn oss' på gatehjørnene, man var aktiv i nabolaget, i foreninger o.l. og løste ulike samfunnsproblemer. Litt karikert, men her hjemme gir man 100 kr. på døra en gang i året - for forøvrig har man betalt skatt..
22.mai.2007 @ 07:09
Postet av: Gerhard Helskog
Hei Dan
Takk for et velinformert og balansert innspill. Norge har en tradisjon for dugnad og selvstendighet. Slik er vi lik amerikanerne. Samtidig er det bred enighet i Norge om store offentlige programmer. De fleste mener dette er vellykket. Men kanskje bør vi også spørre om dette forandrer oss som mennesker? Tar vi mindre ansvar for medmennesker og institusjoner fordi det offentlige har tatt over? I så fall: finnes det en middelvei?
23.mai.2007 @ 01:02 URL: http://helskog.nettblogg.no/
Postet av: Men er det mulig i Norge?
Jeg er fullstendig klar over hvor bredt kulturlivet i USA er, og at mangfoldet er tilstede, men er det mulig med en lik modell i Norge? Befolkningstallet her er langt lavere enn i USA, hvor markedet er større. Kostnadene ved kulturproduksjon er ganske like, om man ser bort fra markedsføring og distribusjon. Da er spørsmålet om kulturmangfold på norsk kan overleve om det skal støttes og selges innenfor landets grenser.
28.mai.2007 @ 04:51
Postet av: Imponert
Veldig imponerende at du klarer å høre norske melodilinjer i Stargate-låtene;)
Ingen tvil om at du har mange gode poenger, men jeg er ikke overbevist om at den amerikanske modellen lar seg overføre til Norge.
01.jun.2007 @ 16:33 URL: http://www.windingstad.net
Postet av: Gerhard helskog
Jeg tror det er få ting som kan overføres fullt og helt, og direkte, fra et land til et annet. Min oppgave er å rapportere om det jeg ser. Så dukker det kanskje opp noen fremmede ideer som ved ettertanke kan ha noe ved seg, i en eller annen form, selv i Norge... :-)
01.jun.2007 @ 19:02 URL: http://helskog.nettblogg.no
Postet av: Meg igjen
Det har du selvsagt helt rett i, og jeg er overbevist om at Norge kan lære noe av USA. Kulturlivet her til lands har langt mer å hente fra næringslivet, og det burde ses på som en hovedutfordring å stimulere til nettopp dette....
Når det er sagt, tror jeg ikke løsningen er å "høytrykksspyle kulturrådet", slik et visst parti foreslo det på sitt landsmøte:)
03.jun.2007 @ 17:39
Postet av: Per Berge
Har gjennom flere reiser der borte knapt opplevd en restaurant, bar, nærbutikk som ikke hadde en "charity jug" på disken for enten en handikappa, lokalt fotballag i minileague, orkester etc, så att kulturen er avhengig av stalig støtte er bullshit fra ende til annen.
Du nevnte Frankrike og hvem pokker utenom Frankrike ( den bråkete kjeringa) er det som vet noe som helst om Fransk kultur etter bohemtiden?
samme er det her. Kultureliten støtter dem som støtter deres egen ideologiske plattform, med andre ord sosialismen/komunismen.
Karl Marx er død og motbevist for lengst. Get real folks.
23.jun.2007 @ 21:52

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5442895
Mitt profilbilde

Gerhard Helskog

Fra: Ski

Født: 1963

Gerhard Helskog er TV 2s korrespondent i Washington D.C. Helskog har jobbet i TV 2 siden starten i 1992, og har blant annet ledet arbeidet med programmene Dokument2 og Rikets tilstand.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits